Åpenbaringen på Lambertseter

Åpenbaringen kom i bilen nedover Lambertseterveien, eller rettere sagt der Lambertseter-veien møter Langbølgen. På andre siden av krysset var tre etasjer med bøker lyst opp. En flott avdeling av Deichmanske bibliotek i et lokale som må sies å invitere befolkningen inn. Ved siden av lyste skriften Symra kino – og dette var bare den ene siden av kjøpesentret. Spoler man tilbake et par år, var situasjonen en helt annen. Med det nye sentret, biblioteket og kinoen fremstår Lambertseter rett og slett som mye mer attraktivt – selv i dette veikrysset.

I Groruddalen er ikke situasjonen helt den samme. Riktignok, vi har flere kjøpesentre – noen gjør mer suksess enn andre, men vi mangler levende bydelssentrum. Hvem er det egentlig som drar til Grorud? Hva kan man egentlig gjøre her? Vi har jo ikke noe å gjøre her selv. Skal vi på kino drar vi enten til sentrum, men mange stikker også over by­grensa til både Lillestrøm og Lørenskog – i alle fall om man bor utenfor bomringen. I Lørenskog har de fått et flott kulturhus. Det samme har de på Nes – og i Nittedal planlegges kulturhuset i dette øyeblikk.

Etter planen skal også Groruddalen få et levende sentrum med butikker og kulturtilbud på Økern. Det gleder oss, men vi trenger levende sentre andre steder i Groruddalen også. La oss håpe at arkitektkonkurransen som ble avholdt om Grorud sentrum for fire år siden fører fram – men også på Furuset. Vi trenger et kulturtilbud – gjerne med kino – lenger nord i dalen også. Faren er, som flere de siste årene har påpeket, at Groruddalen kun blir et sted folk kjører gjennom. Ikke et sted du faktisk drar til – også i fremtiden.