De gir seg ikke

De mener at Oslo universitetssykehus er en koloss som ikke har livets rett, og som vil falle sammen. De mener at vedtaket om å legge ned Aker har satt helsetilbudet både i Oslo og Akershus på spill. De trekker fram at det for å erstatte Aker må bygges for minst 20 milliarder (!) på Rikshospitalet og Ullevål – og det når pengesekken er stram. De påpeker at fungerende fagmiljøer brytes opp, flyttes og er i ferd med å bli ødelagt, og at pasientene begynner å merke konsekvensene.

De ansatte har vært relativt stille. Mange er redde for å miste jobben sin om de sier fra. Fagforbundet Aker har de siste to årene skreket høyest. I starten var de relativt alene, men i høst har andre fulgt etter. Overlege Steinar Solheim ved Rikshospitalet mener varsellampene lyser illrødt, og at det må være mulig å tenke nytt uten å ødelegge sykehusene. Sykepleier Christel Brurås-Leine valgte i høst å si opp sin stilling som følge av omstillingen og nedbemanningen. Flere fagmiljøer har også ropt varsko i høst. Helse Sør-Øst og regjeringen har foreløpig ikke hørt på verken demonstrantene eller de ansatte. Prosessen med å skape gigantsykehuset Oslo
universitetssykehus fortsetter.

Sammenslåingen av sykehusene og nedleggelsen av Aker virker nå ennå mer meningsløs enn tidligere. For hvem kan egentlig forstå at nyoppussete avdelinger på Aker ikke skal brukes – når Ullevåls bygninger må pusses opp for å kunne brukes.

Gjev pris
I går tok statsråd Audun Lysbakken turen til Furuset, nærmere bestemt Ikea. Der delte han ut mangfoldsprisen, som har til hensikt å løfte fram de gode eksemplene på etnisk mangfold i arbeidslivet, som kan inspirere andre. En kan til de grader la seg inspirere av IKEA – bare i varehuset på Furuset jobber det personer med bakgrunn fra 57 forskjellige nasjonaliteter. Likevel har de fortsatt gode muligheter til å få inn et ennå større mangfold – i Alna bydel bor det nemlig beboere med bakgrunn fra nærmere 150 land.