En halv million til ren bydel

– Vi bevilger penger til de som aktivt ønsker seg en ren bydel. Bjørn er en ildsjel som har jobbet med dette i mange år, forteller Jan Hauger.

Den Bjørn generalen snakker om er Bjørn Holm, Stovners egen ruskenmann. Sammen med Semayat Showatatek og Taweesuk Pratumchai prøver han å holde bydelen så ren og pen som mulig.

– Vår jobb er å gjøre bydelen vår hyggelig og ryddig å bo i, forteller Holm.

Områdene BydelsRusken tar seg av er en del friområder, lekeplasser, langs veier, gang- og sykkelstier.

Mange av stedene de holder rent er i utgangspunktet forskjellige etater sitt dekningsområde. Jan Hauger forteller imidlertid at etatene ikke alltid har en så god oversikt over områdene sine, som BydelsRusken kan ha.

Noen steder verre enn andre

På spørsmålet om det er noen spesifikke områder i bydelen som peker seg ut som ille, ser de på hverandre og smiler. Det er tydeligvis noe de har diskutert før.

Holm tar ordet.

– Gutta finner mye langs Håvard Martinsen vei. Mye plastikk. Vi tror årsaken kan være at industrivirksomhetene som holder til der ikke alltid passer på emballasjen sin. Så kommer det et vindkast og tar det med seg.

Ellers kan de avsløre at de plukker mye lang veiene mellom Stovner senter og Tokerud ungdomsskole, og mellom Stasjonsfjellet skole og Kiwi på Høybråten. De vil imidlertid understreke at Høybråten ellers er av de reneste områdene i bydelen.

Folk er for godt vant

Siden 7. april i år har BydelsRusken i Stovner samlet 150 sekker søppel. Og disse er bare fylt med plast, papir og annet småtteri som kan samles i sekker.

–I tillegg kommer alt det andre: Sykler, bilbatteri, bildekk, tv-er.

Showatatek og Pratumchai forteller om alt det rare de finner i veikanten, i skogen og andre steder folk slenger fra seg til eget forgodtbefinnende.

Showatatek mener folk er vant med at noen rydder opp etter dem – at en sofa de har satt igjen i grøfta er borte noen uker etterpå.

Hauger mener mye av dette springer ut fra uvitenhet. At folk flest faktisk ikke vet at de som privatperson kan levere slike ting gratis på en av byen gjenvinningsstasjoner.

– De kjører det jo ut i skogen! Da mener jeg at de like godt kunne ha kjørt det til en gjenvinningsstasjon, sier han.

Dugnadens paradoks

Oslo kommune bruker til sammen 120 millioner på opprydding av folkets søppel. De totale forsøplingskostnadene kommer på 200 millioner kroner, om man tar med i regnestykket de 80 millionene kommunen bruker på fjerning av tagging.

– Dette er penger vi kunne brukt på så mye annet positivt, sier Hauger.

Han synes det er forunderlig at folk for eksempel går rundt med en tjuepakning i lommen, og så lenge det er røyk i den er det greit å ha den der, men med én gang den er tom må de kaste den i fra seg. Om våren stiller alle opp på dugnad og plukker røykpakka opp igjen…