En liten menighet med et stort navn

Historien forteller om en Grorud menighet som ble et kapellani under Østre Aker i 1902, med grenser som stort sett ble beholdt da Grorud ble eget prestegjeld i 1947.
 
Kartet viser en menighetsgrense  identisk med kommunegrensen mot Akerhus-kommunene Nittedal, Skedsmo og Lørenskog.  Ytterpunktet mot nord var Lilloseter, som befinner seg like utenfor bygrensen, og Mariholtet like innenfor, i Østmarka mot syd.

De store vannene Alnsjøen og Lutvann lå som markører på  hver side av dalen, og så ble det trukket en menighetsgrense tvers over dalen med omtrent to tredeler innenfor Grorud.

Innflytterne som kom til dalen i slutten av 50- og videre inn i 60- og 70-årene møtte et område som ble preget av navnet og prestegjeldet.

Da prestegjeldet ble offisielt skilt ut ved Kongelig resolusjoni 1947 var folketallet 8.090.  I 1952 var tallet blitt 10.252, mens det i 1959 ble doblet til cirka 20.000,  en vekst som skydtes innflyttingen på Veitvet og Slettaløkka.

I 1960 vokste tallet til 32.000  mens det i 1964 var på det høyeste: cirka 40.000 innbyggere, før Grorud menighet gradvis ble bygget ned etter som de enkelte utbyggingsområder fikk sine egne sokn og arbeidskirker.

Noen vil kanskje si at denne kirkebyggingen, sterkt hjulpet av institusjonen Kirken Bygger, ble for offensiv, i alle fall når en ser at den gamle modermenigheten med den prakfulle steinkirken i dag sitter igjen  med 5409 innbyggere.  I tillegg kommer kapellaniet på Romsås (fra 2006 som egen menighet).

Grepet: Men dagens lille menighet har festet grepet om dalen og navnet.  Grorud-krysset var et kjent kryss lenge før Odd Børretzen bragte det inn i litteraturen.  Herfra kunne man velge om man ville reise til Trondheim eller Bergen, her fulgte man Grorudveien helt fram til dørstokken på Furuset skole - og Oldtidsvei-krysset. 

Og Trygve Lie og andre bragte Grorud-navnet utover hele verden.

De engelske ingeniørene som bygde Hovedbanen i 1854 kalte stasjonen for Grorud, til tross for at den lå på Furuset-siden, og i området var det trelast- og tekstil, for ikke å si steinbrudd -  i generasjoner.

Grorudbekken ble til Alnaelva, som med tilflyt fra Tokerudbekken,  Fossumbekken og andre vokste seg stor og mektig ned mot Kvernerdalen og gamle Oslo.

Bydelsreformen: I den rapporten som byrådet har lagt fram i forbindelse med navnsettingen av de nye bydelene, heter det for øvrig at «Grorud-navnet ligger til grunn for navnet på hele dalføret, Groruddalen».  Groruddalen Fellesforum samarbeidet med byrådet om Groruddalens ytre grenser, og en inndeling av de enkelte bydeler innnenfor denne rammen.

Det har likevel blitt et problem at navnefellesskapet fra offentlige myndigheter og institusjoner er trukkert så langt at det nå til og med snakkes om en Groruddals-region, hvor nedre Romerike inngår.

Når det gjelder den indre navnsettingen av våre bydeler, har det vært stor grad av enighet om Bjerke, Grorud og Stovner.  Under den siste høringen i kultur- og utdanningskomiteen, ble det fremmet forslag om Alfaset og Alna for storbydelen i syd.

Valget falt til slutt på Alna - med bydelsadministrasjonen lokalisert til Furuset.

Alna var byrådets forslag, og ble støttet av Hellerud Historielag. Deler av den gamle Helsfyr/ Sinsen bydel er også innlemmet i Alna storbydel. Byrådet trakk den nedre grensen langs Ringveien, og inkluderte i tilegg teisen i bydelen.

Alna bydel er tjenestemessig organisert i fire områder, hvor det nederste er Tveita-området, med Bryn og Teisen, og med base på Tveten gård, ledet av Inger Seim.

Lederen i Økern Vel og Groruddalen Historielag, Magnar Halse, så på hele dalen som sitt interessefelt, og hadde et styre som reflekterte dette.

– Det er viktig at vi har kjenskap til forholdene over hele området, og at arbeidet skjer gjenom et samarbeid med de nekelte distrikters velforeninger.
 

«Grensen går ut fra Herredsgrensen mot Lørenskog syd for Mariholtet i delet mellom Ellingsrud, gnr. 109 og (Rustad) gnr. 167 ved plassen Dalbak. Følger dette delet etter en bekk, svinger i nord-vestlig retning gjennom Mariholtputten til et punkt 350 meter øst for nordenden av Hauktjern. Går herfra rett nord 600 meter og bøyer så vestover i en nordlig bue til sydenden av Kroktjern. Gjennomskjærer dettes vestlige del, og fortsetter rett nordover gjennom dråg og myr til nordenden av E. Puttjern. (Lindebergputten). Herfra følger grensen delet gjennom søndre Lindeberg, gnr. 133. Holtet gnr. 115, Trosterud gnr. 142 og førnevnte gnr. 167 i en nordvestlig bøyning til et punkt 250 meter nord for Lutvann, herfra i nordvestlig retning på øst- og vestsiden av en vei til 100 meter vest for plassen Bråten. Herfra i sydvestlig retning til en dam i delet mellom Trosterud gnr. 142 og Haugerud gnr. 141. Herfra følger grensen dette delet etter en bekk i nordvestlig retning og videre etter samme bekk delet mellom Stubberud gnr. 116 og Breivoll gnr. 119, til veien der fører fra Strømsveien til Haugerud. Følger denne til Strømsveien, hvis østside følges 105 meter, til delet mellom Arveset og Grav gnr. 117 og 118 og Hovin (Volla) gnr. 122. Herfra følger grensen dette delet først vestover (nord for husene på Volla) og deretter nordover langs østsiden av en vei og videre dreiende i østlig retning like nord for en plass til sydvestsiden av en av Loelven dannet bukning. Herfra danner Loelven grense ca. 90 meter i nordlig retning til den opptar en fra nord og vest kommende bekk, der danner delet mellom Veitvet gnr. 89 og Linderud gnr. 88. Følger så dette delet i nordlig og vestlig retning og videre i nordlig retning over Trondhjemsveien og mellom plassene Linderudsletta til en vei til Tonsenplassen, følger denne vei og videre vest for Linderudplassen og øst for Tonsenplassen til delet mellom Rødtvet gnr. 90 og Tonsen (skog) gnr. 85. Følger dette delet nordover, vest for plassen Sølidalen, til sydenden av Alnsjøen, skjærer denne i østlig og nordlig retning til utløpet av bekken fra  Revtjern, hvilken bekk, der danner delet mellom Ammerud gnr. 95 i øst og Disen gnr. 86 og Linderud gnr. 88 i vest, følges nordover i vestlig bøyning mellom Revtjern og videre til Herredsgrensen mot Nittedal, Skedsmo og Lørenskog tilbake til utgangspunktet Dalbak.