Et folk i sorg – til valg

Nå møtes man også ved det siste farvel ved graven. I løpet av de nærmeste dager konfronteres mange foreldre med det som må være det tyngste i livet, å  ta et endelig farvel med sitt barn. Ord om medfølelse og kjærlighet kan virke små for oss som ser det fra siden, men vil allikvel være en trøst for dem det gjelder i øyeblikket. Det er et stort offer for den enkelte familie og nærstående å bære byrden for de store ord som holdes fram i disse dager. Om raushet og å ta vare på hverandre i et stadig sterkere demokrati. En gal manns verk skal likevel ikke få rokke ved grunnlaget for vårt folkestyre, de unges drøm  skal drømmes videre gjennom andre.

Etter hvert tas  livet tilbake av dem som skal føre arven videre, vi skal ta byen og Norge tilbake, sies det midt i sorgen  fra offisielt hold. Ungdommen møtes på Ekebergsletta, mange fellesskap begynner å finne tilbake til sin form, men Norge går likevel på sparebluss med sørgebind rundt armen.  Selv om travelheten igjen  preger våre gater er det et tidskille vi gjennomlever.  Et før og etter.  I respekt for dem som ikke lenger er med oss, men som likevel er med og styrer vår fremtid.  På sin måte, gjennom
sitt offer.

Valg er selve nerven i vårt demokrati.  De ulike vurderinger av hva som er best for Norge og vårt samfunn kommer til uttrykk gjennom den meningsbrytning  som skjer i debattene i forkant.
 
I år er  valgkampen utsatt, den vil sikkert også være preget av situasjonen og få en avdempet form. Men i respekt, også for dem  som mistet livet, er det viktig at vi slutter opp om valget og går til urnene og i fri, demokratisk ånd stemmer på det parti som står nærmest de  verdier du tror på.