Får ikke ta betalt etter skoletid

Fordi Ingjerd Nataas har bodd i Bydel Grorud har hun siden i fjor høst måtte betale for etterskoletid-tilbudet til sin funksjonshemmede datter. Hittil er dette noe som har vært praktisert forskjellig fra bydel til bydel. Fem bydeler har tatt seg betalt for etterskoletid-tilbudet til ungdomsskoleelever med særskilte behov, mens ti bydeler ikke har tatt betalt.

Både Bydel Bjerke og Bydel Grorud er blant bydelene som har tatt seg betalt.

Forskjeller
Inger Nataas’ datter er en av dem som er helt avhengig av en slik etterskoletid-plass. I et leserinnlegg i Akers Avis Groruddalen i februar 2011 ga hun utrykk for at det var høyst urimelig at det ble krevd oppholdsbetaling for ungdomsskoleelever, siden elever ikke betalte for dette på barneskolen.
– Bydelen har for så vidt hatt lov til å ta betaling, sier Nataas, som reagerte på at bosted skulle avgjøre om foreldre måtte betale eller ikke.
Bakgrunnen for dette er at Oslo kommune ikke har hatt særskilte bestemmelser for oppholdsbetaling for dette tilbudet på ungdomstrinnet. Enkelte bydeler oppdaget dette, og innførte derfor betaling.
 

Undersøkte

Nå blir det imidlertid slutt på denne forskjellsbehandlingen. I byrådets forslag til budsjett står det nemlig at det ikke skal kreves oppholdsbetaling for tilbud før og etter skoletid.

– Dette er en stor seier, sier Maren Rismyhr, som sitter i bydelsutvalget for Grorud Rødt.

Nettopp på bakgrunn av Nataas' bekymring i Akers Avis Groruddalen valgte Rødt og undersøke saken. Rismyhr lykkes ikke i å få tatt saken opp i bydelsutvalget. Derfor satte hun i stedet bystyregruppa på saken. Dette førte til at byrådet sjekket med alle bydelene om hvor mange barn som var avhengig av et tilbud, og hvilke av bydelene som tok betalt.

– Jeg vil tro at Ingjerd Nataas’ innsats, og undersøkelsen Rødts brev medførte, har hatt betydning for utfallet, mener Rismyhr.

Lite penger

Rismyhr er ganske sikker på at denne forskjellsbehandlingen kan spores tilbake til stramme bydelsbudsjetter.

– Dette er veldig krevende saker. Fordi bydelene får lite penger, så må de finne smutthull som dette. Det er trist det skal gå utover de som har størst behov, sier Rismyhr.

Nataas forteller om en evig kamp for å få de tjenestene hun mener hun har krav på. Ofte ender sakene opp hos Fylkesmannen.

– Da datteren min ble født fikk jeg høre at jeg var heldig som bodde på Grorud. Det føler jeg ikke lenger, sier Nataas, som selv har merket en forskjell bare i løpet av de siste to-tre årene.

– Det er en tøff hverdag, sier hun.

Likevel gir hun seg ikke. Når hun nå har fått klarhet i hva praksisen skal være på ungdomstrinnet, vil hun gå løs på hva som skjer når datteren begynner på videregående skole.