Forteller sin historie

I fjor på denne tiden ble historien om Madina Salamova, bedre kjent som Maria Amelie, kjent. I løpet av åtte år bodde hun som papirløs flyktning i Norge. Nå reiser hun rundt i landet med sitt foredrag.
– Jeg har vært få ganger i Oslo med mitt foredrag, så det er fint å komme hit og snakke. Det er fint å være på et bibliotek og møte det publikummet som er her, forteller hun.

Foredraget holdes i regi av Nordtvet biblioteks venner, og Kari Bjørklund kan fortelle at de allerede i fjor inviterte henne. Mange har tatt turen for å høre den spesielle historien.
– Vi tenkte det kunne være interessant i forbindelse med diskusjonen som kom som følge av boka og hennes historie. Det er veldig hyggelig at så mange kommer, forteller Bjørklund.

Ventet på avgjørelse
Hun begynner foredraget med fødested og hvor vanskelig det var å få seg et normalt liv.
– Jeg er født i Kaukasus, men kom til Moskva når jeg var 12 år. Vi reiste til Finland, og søkte om oppholdstillatelse. Akkurat når jeg hadde begynt å leve og få venner, måtte vi reise, forteller hun.

Hun og familien dro over grensa til Norge.
– Jeg følte en skam over å krysse grensa ulovlig. Vi kom til et asylmottak i Norge og hadde språkkurs to dager i uka, sier hun.
I motsetning til Finland, der hun var med på aktiviteter, var det en trist stemning på mottaket. De fleste ventet bare på en avgjørelse. Hun innså også at hun måtte begynne å leve, og fikk venner i Tønsberg, hvor asylmottaket lå.
– Jeg fikk en vennegjeng og startet smått å glemme asylmottaket, jeg dyttet det unna, forteller hun.

Hun ble, i løpet av to år, godt integrert og gikk på videregående skole. Senere ble søknaden om oppholdstillatelse avslått igjen og familien fikk en utreisedato.
– Vennene mine laget et underskriftskampanje og fikk inn mange underskrifter på kort tid. Da forstod jeg hva vennskap er. I stedet for å dra, flyktet vi under jorda. Vi gjemte oss lenge, sier hun.

Kom inn på NTNU
Maria Amelie forteller i sitt foredrag om sin utdannelse. Hun hadde kun et midlertidig personnummer, og hadde fått vitnemål fra videregående skole med gode karakterer.

– Jeg bestemte meg for å søke på universiteter, selv om jeg visste jeg ikke fikk lov. Jeg fylte ut skjemaene og la ved vitnemål. Jeg søkte bachelor i sosialantropologi i Trondheim, fordi en av mine beste venninner skulle dit, og gutten jeg var forelsket i. Jeg tenkte, «hva hvis?», forteller hun.
Hun fikk senere brev om at hun hadde kommet inn på NTNU.
– Det kom som et sjokk. Jeg fikk lov til å være student, men ikke bo i landet.

Hun flyttet til Trondheim, og tok ferdig bachelorgraden. Senere fullførte hun en mastergrad i studier av kunnskap, teknologi og samfunn og var med i flere studentorganisasjoner. Hun startet og å jobbe svart som vaskehjelp.
– Jeg følte hele tiden en skam over at jeg ikke kunne betale skatt, forteller hun.

Januar 2011 ble hun pågrepet etter et et foredrag på Nansenskolen i Lillehammer. Hun ble sendt til Russland, og i april fikk hun innvilget oppholdstillatelse i Norge etter å ha fått innvilget sin søknad om arbeidstillatelse. Hennes sak fikk bred omtale i media og førte til endring i regelverket. Nå jobber hun som journalist i Teknisk Ukeblad og reiser rundt for å fortelle sin historie.