Med jernbanen og industrien langs Alnaelva kom arbeiderne. Dette la grunnlaget for Bryn vel, som runder 100 år den 11. november.

Den svenske øya Gotland i Østersjøen, har noe vesentlig til felles med Groruddalen og Norge: En pilegrimsled. Ikke bare er det den norske kong Olav den Hellige som er opphav til leden også der, men merket på merkepælene er nøyaktig det samme og laget av norske Johanna Figur Waddington Johanna fra Abildsø i 1994.

Den 15. mai 1981 møtte 29 menn til charterfest på La Strada restaurant på Kalbakken for å bli opptatt som medlemmer av Rotary. Grorud Rotary Club var fadder for den nye klubben som fikk navnet Groruddalen Rotaryklubb. Per Arne Knobelauch var klubbens første president og Alf Richard Bjercke, som var distriktets guvernør det året, gjorde den høytidelige seremonien med å feste rotarynålen på de nye medlemmene.

Til dels bortgjemt bak Grorud kirke ligger Bernhard L. Mathisens barne- og ungdomshjem. I det flotte huset i Dagmarbakken finner barn og ungdom faste rammer, raushet, trygghet og varme.

Da Hasle kirke holdt sin jubileumsgudstjeneste møtte biskop, ordfører, tidligere prester og ansatte, samt de mange trofaste kirkegjengere opp til fest.

I rundt 80 år hadde Aud Holt Tingves familie tilhold på Øvre Grorud gårds grunn. Hun forteller om en fantastisk barndom her og sitter tilbake med mange gode minner som hun nå vil dele med Akers Avis Groruddalens lesere.

Aker sykehus trues av nedleggelse. Det er ikke første gang sykehuset har måttet kjempe. Og det er ikke første gangen lokalbefolkningen og medisinsk ekspertise har sluttet opp om sykehuset, skriver Leif-Runar Forsth.

Aker sykehus er et faglig, organisatorisk og økonomisk veldrevet sykehus. Det er på enkelte områder et foregangssykehus. Dette er ikke noe som begynte for noen år siden. Aker sykehus har i mer enn hundre år gått i bresjen i norsk sykehushistorie, skriver Leif-Runar Forsth.

I år er det 50 år siden dalen fikk det navnet den har i dag.

Da domprost Anton Jervell Bøckman fra Tromsø kom til Grorud som sokneprest i 1950 så han for seg en avsluttende tjenestetid i en mindre menighet i utkanten av Oslo. I stedet ble han del i en utvikling som er karakterisert som Norges største folkevandring i moderne tid.