Lyrikken blomstrer på Furuset

For ved Seniorsentret på Furuset har det nå i over 15 år eksistert en egen lyrikkgruppe der deltagerne møtes hver 14 dag til gjensidig glede og hygge.

De velger ut dikt og diktere som de leser opp for hverandre. De samler seg om et felles tema; de samtaler om gamle og nye diktere. De hygger seg, og de lærer av hverandre. Det hender de leser opp for utenforstående  også, f. eks andre seniorsentre eller alders - og sykehjem i området.

En drivende kraft i dette kulturarbeidet  har gjennom en årrekke vært pensjonisten Henrik Skorven, som i inneværende år fyller 89, og som i året som nettopp gikk redigerte sin første bok.  Man sperrer øynene opp ved dette vakre  bokverket. Det er utgitt av Selja forlag, Førde, og heter:,

Nynorsk lyrikk. 25 diktarar – 220 dikt.

Jeg har i jula hatt den store  gleden  å lese gjennom denne samlingen . Den viser for det første hvilken verdifull skatt denne nynorske lyrikken representerer i norsk bokheim. Dette aner vi nok i det daglige når vi betenker det som måtte være den enkeltes yndlingsdikt, men det er når denne diktningen trer fram i en samlet tradisjon fra Ivar Aasen i et hundreårs løp fram til Tor Jonsson som døde i 1951 – at vi får syn for sagn. Leseropplevelsene står i kø og topper seg i gledelig gjenkjennelse gjennom nylesing av «klassiske» landsmålsdiktere som Vinje, Blix, Garborg, Sivle, men også ved å gjenoppdage nyere navn med topp kvalitet, Aslaug Vaa ved siden av Tarjei Vesaas; Jacob Sande sammenstilt med Olav H. Hauge o.s.v.

Til dem som ennå måtte stille seg tvilende til denne nynorske tradisjonen, har jeg bare å framkaste følgende hypotetiske tanke:

Tenk dere at den plutselig forsvant!

Et annet verdifullt utbytte ved lesingen er at man får del i redaktør Skorvens instruktive  forord og introduksjoner til hver enkelt dikter. De er korte, men innholdsrike. Ved siden av biografiske data legger de vekt på den enkelte dikters bidrag til utviklingen av nynorsken, f. eks Tarjei Vesaas som modernistisk dikter og som reformator av rettskrivningen eller ektefellen Halldis Moren Vesaas’ synspunkter på utviklingen av nynorsk i retning mot samnorsk. Forordene er ellers forsynt med fotos av diktere og av norsk natur.

Utgangspunktet for denne omtalen har naturlig nok vært det store arbeidet Henrik Skorven har nedlagt som leder/ arkivar  for Lyrikkgruppa ved Furuset Seniorsenter. I dette arbeidet har  han etterstrebet nøyaktighet og kildeangivelser. Det samme finner man i redigeringen av denne boka. Hvert enkelt forord inneholder  således også et utvalg av utgitte verker for øvrig, noe som øker bruksverdien i ulike retninger, f. eks i forbindelse med undervisning på forskjellige nivåer.