Nynorskambassadør på Furuset

Like før jul ble det utgitt en antologi med dikt av forfattere med nynorsk som preferert målform, redigert av Henrik Skorven. Boka fikk navnet «Nynorsk Lyrikk». Antologien strekker seg over en periode på rundt hundre år og tar for seg utviklingen av nynorsk kronologisk, fra Ivar Aasen til Tor Jonsson – fra landsmål til nynorsk.

Vi spør Skorven hvordan ideen til antologien kom til live.

– Det hele utviklet seg til en idé i løpet av alle årene i lyrikkgruppa ved Furuset eldresenter. Her møttes vi to timer hver fjortende dag og leste høyt dikt vi selv syntes var fine. Dette førte til at vi begynte å gå i bibliotekene for å finne frem til dikt vi ville lese opp. Og det var dette behovet for å finne dikt jeg selv kunne like som var utgangspunktet for antologien.

Et tiårs arbeid

– Hvor lang tid har du brukt på innsamlingen?

– Tja, jeg begynte i lyrikkgruppa i ’96. Så innsamlingen har vel pågått i cirka 10 år. Men ideen om å få disse diktene på trykk kom først for to eller tre år siden, forteller han.

 I ett decennium har Skorven samlet nynorske dikt han selv kan like. Etter ideen kom, så var mye av jobben allerede gjort, men det var også viktig for ham å kunne gi korte innledende biografier av alle forfatterne. Disse skrev han selv, og sendte manuskriptet inn.

– Det var mye veldig bra respons, men også beskjeder om at ting måtte gjøres bedre. Så vi jobbet med det et par år og endte opp med det her, sier han og legger hånda på boka.

Omslaget er prydet med konturene av ei lerke på ei grein mot en rosa himmel. Skorven forteller at designet er inspirert av diktet «Lerka» av Per Sivle.

Pensum?

I Nils Braanaas’ omtale av boken kan vi lese at han hinter til en utvidet bruksverdi blant annet med tanke på undervisning på forskjellige nivåer.

– Dette har jeg ikke turt å tenke noe særlig på, men det har blitt snakket om, sier Skorven.

Har fulgt hjertet

– Hva bestemte utvalget av forfattere og dikt?

– Det er hjertet som har bestemt, sier han, og på oppfølgingsspørsmålet om bevisst valg av nynorske forfattere konstaterer han megetsigende:

– Bokmål var aldri aktuelt for denne boken.

Dette fremheves i antologiens forord, ført i pennen av Skorven selv. Her blir vi fortalt følgende testamente:

«Denne boka kan lesast som ei samling gode dikt, men også som ei samanhengande forteljing om landsmålet, i dikts form: ei forteljing om nynorsken sitt opphav og oppvekst. (…) Denne samlinga er samstundes eit vitnemål om kampen for denne målforma og, fruktene av den.»