– Det er flott å se konkrete resultater, sier byrådsleder Stian Berger Røsland (H).
Da stat og kommune møttes til sitt årlige møte i Groruddals-satsingen fikk de ikke bare se ett, men flere resultater av sitt fruktbare samarbeid.
Selve møtet foregikk nemlig i den restaurerte kommunale boligen i Grorudveien 3 – og det var aller første «sammenkomst» i boligen etter at den sto ferdig før påske.
– Vi er glade for å kunne være vertskap nettopp her i Grorudveien 3, en kommunebolig fra 1920-tallet, som nå blir et viktig kulturbygg for bydelens befolkning. Rehabiliteringen er finansiert med Groruddalsmidler. Og vi håper og tror at midler også stilles til disposisjon for nabobygningen - Grorudveien 5, sier Anders Røberg-Larsen, BU-leder i Bydel Grorud.
Prioriteringer
Mange viktige prosjekter har sett dagens lys gjennom Groruddals-satsingen. Likevel lar fortsatt de store prosjektene vente på seg, og det er ikke til å stikke under en stol at utfordringene er mange – selv om mye også er bra.
– Det er viktig å huske på at dette kommer på toppen av den ordinære innsatsen som gjøres i dette området, sier byrådsleder Røsland.
Under møtet benyttet flere av Groruddalens BU-ledere sjansen til å si hva de mener er viktig.
– Groruddalen er først og fremst mulighetenes dal, men det fordrer at man prioriterer riktig i årene framover, sier Røberg-Larsen.
Selv trakk han fram utvikling av lokal og regional kollektivtransport som viktig – i tillegg til at nye boliger må bygges med kvalitet.
– Groruddalen er rede til å ta sitt ansvar for befolkningsveksten i Oslo, men hele byen må tas i bruk. Områder med ensidig blokkbebyggelse må få småhus og rekkehus, og småhusområder må tåle innslag av blokker og høyhus. Bare på den måten kan vi også oppnå å få en mer samlet by for alle, mener han.
Tungtransportplanen
Både Røberg-Larsen og Knut Røli, BU-leder i Alna, etterlyste nok en gang tungtransportnettet.
– Behovet for et tungtran-sportnett i Groruddalen som kan skjerme boligområdene mest mulig er en nødvendighet, og noe som Groruddalen har vært lovet i lang tid. Dette må nå komme på plass, sier Røberg-Larsen.
– Bydelene i Groruddalen har ved flere anledninger etterlyst et samlet tungtransportplan for hele Groruddalen og en plan som viser pålagte kjøreruter. Etter som jeg skjønner ligger denne i en skuff. Vi får håpe den tas opp derifra snart, understreker Røli.
Uten at de fikk noe svar om hvordan det ligger an med nettopp den planen.
Debatten om dalen
Selvfølgelig kom de heller ikke utenom den siste tids debatt om Groruddalen.
– Mange kjenner seg ikke igjen i det bildet mediene og PR-kåte politikere liker å tegne av vårt boområde. For mange oppleves denne debatten ofte mer tyngende og utfordrende enn det faktum at vi har de største levekårsutfordringene i landet. Sammen gjør vi mye med levekårsutfordringene gjennom Groruddalssatsingen. Men, vi må også sammen, stå oppreist med respekt og ydmykhet for de mange som elsker å bo her og spørre de til råds om hvordan vi kan gjøre dalen enda bedre, mener Røberg-Larsen.
Byrådsleder Stian Berger Røsland var i stor grad enig i dette.
– Det er mange som mener mye om Groruddalen, og vi må bidra til at vi ikke svartmaler, sier byrådslederen.
Ambisiøse mål
Inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) har stor tro på at man vil lykkes med å løse utfordringene knyttet til integrering. Han la likevel ikke skjul på at det er i Groruddalen man vil se om man lykkes eller mislykkes.
– Gjennom Groruddals-satsingen kan vi gjøre det vi mener må til for å lykkes. Jeg mener det er grunn til å være optimistisk, sier han.
Lysbakken sa også at det er aller viktigst å ha fokus på levekårsutfordringer.
– Vi har satt oss ambisiøse mål. Det vi gjør i Groruddalen inspirerer til handling andre steder, sier Lysbakken.
Statssekretær Hege Solbakken (Sp) i Regional- og kommunaldepartementet var enig.
– I Groruddalen foregår det et politisk nybrottsarbeid, og vi har stor tro på denne satsingen, sier hun.