Terminalene må vekk

Det mener plan- og bygningsetaten som mandag presenterte sin anbefaling for utviklingen av Groruddalen.

- I dag preges dalbunnen av logistikknæringen som beslaglegger store arealer. Vi mener Groruddalen kan få et bedre image gjennom variert arkitektur og struktur, grønne områder, knutepunkter, samt flere boliger og områder med nye næringer, sier Erik Dahl, avdelingsdirektør i byutviklingsavdelingen plan- og bygningsetaten.

- Det er mye som må gjøres for å få til kombinasjonen boliger og nye næringer. Så kan man spørre om dette er utopi. Det var utopi å skape Nydalen også, slik stedet er blitt i dag, sier han.

Selv tror han ikke utspillet er en luftig illusjon. Han er så sikker på at dette blir utviklingen at han anbefaler Posten og ROM Eiendom å finne et annet sted for de terminal-planene de har for henholdsvis NRF-tomta og Nyland Syd.

- Det ville ikke være dumt hvis de så seg om etter et annet sted, sier han.

Han håper og tror at plan- og bygningsetatens utspill vil sette i gang en del viktige diskusjoner.

Plan- og bygningsetaten har de to siste år jobbet med «Regionale Scenarier for Groruddalen mot 2030» som er ett av syv fordypningsprosjekter om Groruddalen. Fire alternativer for utvikling er foreslått:

• Mellomlandet - markedsutviklingen bestemmer hvilke områder som bygges ut
• Norges logistikksenter - området blir senter for næringer tilknyttet transport og logistikk
• Nye næringer - næringer som krever lite plass etablerer seg
• Boligby - markedets etterspørsel etter boliger styrer utviklingen

Etaten skriver i sin anbefaling at det på lang sikt ikke er attraktivt å etablere boliger og nye næringer i Groruddalen så lenge Alnabruterminalen og den plasskrevende gods- og logistikkvirksomheten holder stand.

Dessuten mener de at Alnabruterminalen ikke vil fungere optimalt i forhold til forventet utvikling av både region og av logistikkvirksomhet. De ser også at bare snaue 25 pst. av godset som kommer inn til Oslo har adresse her, og at Alnabruterminalen fungerer som en stor omlastningsentral for gods som skal andre steder i landet.

Derfor anbefaler etaten at terminalen flyttes.

- 65 prosent av havnearealene er allerede frigitt i forbindelse med bygging av Bjørvika. Kanskje det samme kan skje i Groruddalen når det gjelder Alnabruterminalen. Vi ser at flere store aktører innen logistikk har flyttet ut de siste 10 år. Det skjer en endring, sier Dahl.

Etaten har altså landet på en kombinasjon av de to siste alternativene. En bærekraftig utvikling oppnås gjennom blanding av boliger og næringsvirksomhet, samt økt bruk av kollektive transportmidler. Det er også denne utviklingen som lettest finansierer nødvendige opprydningstiltak og etablering av ny infrastruktur.

På bakgrunn av de siste års utvikling, mener plan- og bygninsetaten at Groruddalen blir langt mer attraktiv på sikt. Det er derfor viktig å legge til rette for en endring allerede nå.

- De siste 20 år har vært preget av sentralisering. Antall arbeidsplasser i regionen har økt med 100.000 og 2/3 av disse er innenfor nye næringer.  Det blir videre press på Oslo-området, både når det gjelder boliger og ikke minst på næring, sier Dahl.

- Den største utfordringen for Groruddalen, både i dag og i fremtiden, er trafikken. Det vil være mye trafikk i dalen også i tiden fremover, sier han.

Det allerede belastede lokalmiljøet kan forvente en trafikkøkning på 23 pst. fram mot 2015 og en økning på 36 pst. til 2030.

Likevel mener etaten at det er plass til utbygging av nye næringer og boliger.

- Dette kan  løses, men ikke gjennom tilrettelegging av arealbruk, som er vår oppgave, sier Dahl.

• Etaten anbefaler at det etableres et attraktivt urbant byområde og knutepunkter i dalen.
• Det etableres nye boligområder og nye næringsområder i sentrale deler av dalen.
• Alnaelva åpnes og det etableres en sammenhengende bypark.
• Det sikres gode kollektiv- og infrastrukturløsninger.
• Det gjøres nødvendig miljøopprydding i dalbunnen og langs dalsidene.

- Alnaterminalen er selve hjertet i logistikksystemet og i varetransporten for Oslo og tildels for landet. Vi er veldig negative til en nedleggelse, sier NHOs regiondirektør for Oslo og Akershus, Olaf Stene.

- Det er nærheten mellom store spedisjonsfirmaer som Linjegods, NSB, Tollpost og Cargo Net som gjør at det er mulig å frakte varer kollektivt. At ikke hver eneste bedrift skal ha sin lastebil, men at de store aktørene kan stappe containerne fulle og redusere den totale trafikken. Dette gir mindre miljøbelastninger totalt sett, sier NHOs regiondirektør for Oslo og Akershus, Olaf Stene.

Plan- og bygningsetaten mener gods-strømmene til Oslo vil endres som følge av forventede endringer som har funnet sted i utbyggingsmønstret i Oslo-regionen. Konkurranseforholdene i logistikknæringen endres.  

Grosister og speditører flytter ut. Derfor foreslås nedleggelse av Alnaterminalen.

- Jeg tror plan- og bygningsetaten gjør enkelte feil og et stikkord er at det brukes ulik transport som skip, biler og bane på en effektiv måte. Til det må vi ha et stort senter hvor varene kan lastes om. Det går ikke an å dele dette på flere, det må være på en stor omlastningsterminal.

- At grossister lager sentrallagere for norden eller større deler, har ikke noe med denne sak å gjøre. Dessuten opererer etaten med litt feil tall. Det meste av godset som er innom Alna skal til eller fra adresser til Osloregionen.

- Etaten mener bare snaue 25 pst. av godset som kommer inn til Oslo har adresse her, og at Alnabruterminalen fungerer som en stor omlastningsentral for gods som skal andre steder i landet?

- Det de glemmer er at det meste av godset er dvd-spillere, pc, tv og butikkvarer som skal fraktes fra andre steder i verden og til oss som forbrukere. Forbrukere bor i Osloregionen og det er vi som skal ha varene. Her bor 1,2 millioner forbrukere. Varene må fraktes fra importstedet og til oss.